Skadevern

Vær bevisst - unngå skader


Daglig opplever over 200 norske husstander vannskade. 2 av 3 boligbranner i Norge har en elektrisk årsak. Feil ved elektriske anlegg, uaktsomhet og feilbetjening av elektrisk utstyr, gjør hvert år hundrevis av nordmenn husløse.
Det begås over 50 innbrudd i norske hjem hver dag.

Som regel skal det kun enkle grep til for å avverge slike situasjoner. Bruk disse sidene for å finne ut hva du bør gjøre i ditt hjem for å sikre verdier og liv.

Dette bør borettslagene gjøre

El-sjekken er en kontroll av det elektriske anlegget i borettslaget og gjennomføres av en elektriker.

Kontrolløren går gjennom det elektriske anlegget i boligselskapet, ser etter feil og mangler og gjør de nødvendige målingene for å forsikre seg om at anlegget er i akseptabel stand. Alle boenheter og fellesareal gjennomgås, og det gis informasjon til beboerne om viktige skadeforebyggende tiltak som komfyrvakt, jordfeilbryter og tildekning av varmekilde. Kontrolløren skal også se over brannvarsler, gassvarsler og brannslukkingsutstyr i boligen. 
El-sjekken kan alene gi 10 % rabatt på forsikringspremien på Totalforsikring for boligselskap (bblp.no) dersom kontrollen utføres i alle boenheter samt eventuelle fellesrom. Alle feil og mangler må utbedres og attesteres for.

Vannsjekken er en kontroll av vann og avløpsinstallasjoner i borettslaget utført av en rørlegger

Den kortsiktige og raske merkbare effekten av vannsjekken er premiereduksjon på Totalforsikring for boligselskaper. På sikt reduseres vedlikeholdskostnadene fordi kvalitenen opprettholdes i bygningsmassen. Beboerene blir tryggere fordi faren for vannskader blir redusert og de bevisstgjøres på riktig bruk av vann- og avløpsinstallasjoner.

Når det først skal foretas en befaring i hver enkelt bolig, har styret mulighet til å legge inn andre viktige kontrollposter som ikke omfattes av vannsjekken, f.eks. om det er koblet motorisert kjøkkenvifte på fellesvifteanlegg, om utluft fra tørketrommel er koblet til fellesvifteanlegg, om beboer for øvrig bruker ventilasjonsanlegget riktig, installasjon av røykvarsler/brannslukningsapparat, fremleieforhold osv.

Internkontroll er ment til hjelp for styret i boligselskap slik at de enklere kan følge helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (HMS).

Hensikten er at sikkerheten i boligselskapet skal være høyest mulig. Boligselskapet skal kartlegge risikoen, hva som kan forekomme av ulykker og gjennomføre tiltak for å hindre at dette skjer. NBBL har utviklet en perm med dokumenter og rutiner som styret kan bruke for å gjennomføre internkontrollen. I tillegg kan du kjøpe et hefte som er et utgitt av bl.a NBBL og Brannvernforeningen. Heftet gir en enkel innføring i hva internkontroll er, hvorfor det er viktig å gjennomføre og ikke minst hvordan det skal gjennomføres.

Det finnes mange gode skadeforebyggende råd i forbindelse med utforming av fellesarealer og uteomeråder. Under finner du et knippe.

For å redusere faren for innbrudd og skadeverk planlegg uteomerådet bevisst:

  • Sørg for at søpplekassene står minst 5 meter fra husveggen. Mange branner begynner her. Dette gjelder spesielt for trehus, men brann kan også spre seg i ventilasjonssystemer i murhus. Alternativt kan det bygges egne brannsikre hus for oppbevaring av søppel- og papirkasser
  • Hold oppgangene ryddig for å unngå fristelser for ildspåsettere og for å sikre frie rømningsveier
  • En høy hekk som dekker vinduene til en bolig gjør at tyven kan jobbe uforstyrret
  • For å unngå at tyven tar seg inn gjennom vinduet, bruk skruer som ikke lar seg skru ut med vanlig skrutrekker
  • Lyskastere med fotocelle kan hindre innbrudd. Enkelte beboere kan være engstelige for å ferdes på parkeringsplasser om natten i frykt for overfall, og lys vil øke tryggheten
  • Sykkelparkeringen bør være på et låsbart område. Slik vil færre sykler blokkerer inngangene og garasjene og de blir vanskeligere å stjele

Dette bør du gjøre

Som beboer er det små og enkle tiltak du kan gjøre for å bedre sikkerheten i hjemmet ditt. Du behøver ikke gjøre alt hver dag. Nedenfor finner du sjekklister med tiltak du bør gjøre daglig, jevnlig, når det er kaldt og når du skal på ferie. Feil eller mangler som du ikke selv har ansvaret for, meldes styret i borettslaget/sameiet.

Begynn med å sørge for at alle i husstanden husker nødnummer:

  • Brann: 110
  • Politi: 112
  • Ambulanse: 113

Elektriske apparater og husholdningsmaskiner
Du må alltid trekke ut stikkontakten når kaffetrakteren, vannkokeren, brødristeren, strykejernet og vifteovnen ikke brukes. Eller du kan montere tidsbryter. Ikke la noen disse apparatene eller vaskemaskin, oppvaskmaskin, tørketrommel, food processor stå på eller gå mens du sover eller når du er ute.

Matlaging
Ikke forlat kjøkkenet mens du lager mat på komfyren.

TV/video
Skru TV'n helt av med av/på-knappen før du legger deg eller går ut.

Levende lys
Du må aldri forlate rom med levende lys. De må stå stødig i ikke-brennbare staker og plasseres langt fra brennbare materialer (gardiner, lampeskjermer, vegghyller, bilder).

Barn og kjæledyr
La aldri barna eller et dyr være alene i rom med løse varmeovner eller lamper Tørketrommel Lofilter i tørketrommel må tømmes etter hver bruk.

Røykvarsler, brannslokking, rømning

  • Sjekk at røykvarsler virker og bytt batteri hvis nødvendig.
  • Sjekk slokkeutstyret i boligen; er det i god stand, er pulverapparatene kontrollert, er alt merket, vet alle i husstanden hvor det er og hvordan det brukes.
  • Gjennomfør rømningsøvelse med alle i husstanden fra alle etasjer om dagen og natten. Avtal et fast møtested utenfor boligen.

Brennbare ting

  • Rydd trapperom, ganger, garasjer og andre fellesarealer for brennbare ting som kan friste en ildspåsetter.
  • Filler med brannfarlige væsker må kastes/oppbevares på en forsvarlig måte.

Lamper, ledninger, elektrisk anlegg

  • Det må aldri brukes sterkere lyspærer enn det lampene er beregnet for. Mørke skjolder på lampeskjermer kan være et tegn på lyspæren er for sterk.
  • Unngå å bruke løse dobbeltkontakter. Få en elektriker til å ettermontere flere stikkontakter.
  • Sjekk at sikringer, koblingsbokser, støpsler og brytere ikke er unormalt varme.
  • Autorisert personell bør gjennomføre kontroll av elektriske installasjoner og utstyr hvert 5. eller 10. år med påfølgende oppretting av eventuelle feil og mangler.

Fett
Vask avtrekkskanal på kjøkken

Sluk, avløp

  • Kontroller at det ikke er lekkasje på avløpsrør fra oppvaskbenk, servant, badekar o.a.
  • Rens sluk på badet. Benytt børste om nødvendig. Unngå bruk av kjemiske rensevæsker.
  • Vask under badekar.
  • Finn stakepunkt og sørg for at luken inn til avløpsrøret lar seg åpne og ikke er tildekket av plater, tapet eller lignende. Luken bør skiltes med "inspeksjonsluke".

Vannledninger

Se over vann- og avløpsledninger til vaskemaskin og oppvaskmaskin. De skal være festet til vegg eller annen fast gjenstand. Skift ledninger dersom de er sprø eller det er antydning til hull.

Vannkraner

  • Skru igjen og åpne hovedkran for å teste at den holder tett. Denne kranen må være godt merket 
  • Kontroller at tappekraner ikke lekker fra pakninger eller andre steder.

Fukt

  • Se etter tegn på fuktskader på bad (missfarging, sprekker i vinylskjøter, løse fuger). 
  • Kontroller at det ikke er sprekker/hull i gulv og veggbekledning.

Varmeovner

  • Klær skal aldri tørkes på elektriske ovner.
  • Det må ikke brukes frittstående varmeovner i rom hvor det er barn eller dyr.

Vedovner og peis

  • Sjekk at det fyres med god trekk, tørr ved og at det benyttes gnistfanger.
  • Aske fra peisen må kastes på en forsvarlig måte.

Kondens, frostskader

  • Kontroller vinduer for kondens eller skader. Kondens kan tyde på at boligen er for dårlig ventilert.
  • Ikke la la vinduer over radiatorer stå for lenge oppe. Da kan det oppstå frostskader på radiatoren.
  • Hagevann må stenges av og tappes ned før vinteren for å unngå frostskader.

Det kan være lurt å gjennomgå en sjekkliste for boligen før man forlater den for et lengre tidsrom. Da kan man være trygg på at man har gjort det som er nødvendig for at man skal kunne komme tilbake til et hjem i samme stand som man forlot det.

Utenfor huset

  • Trapperom, ganger, garasjer og lignende skal være ryddet for brennbare ting som kan friste en ildspåsetter.
  • Be naboen ta inn og oppbevare posten til du kommer hjem fra ferie eller bestill oppbevaring/ettersending fra Posten Norge mens du er borte. Post og reklame som hoper seg opp i postkasser eller utenfor inngangsdører er et klart signal om at ingen er hjemme.
  • Se til at innbruddstyven ikke kan jobbe uforstyrret bak høye hekker og lignende.
  • Klipp hekken eller få noen til å gjøre det mens du er på ferie og ha noen blomster/planter i blomsterkassen slik at boligen ser bebodd ut. 
  • Det kan også være lurt at det til enhver tid er noe søppel i søppelkassen. Avtal med naboer som kan tømme noe av sin søppel i din søppelkasse.
  • Naboer kan også hjelpe med klipping, vanning eller lignende. Om vinteren kan det være lurt å få noen til å lage spor i snøen. Husk å bytte tjenester!

Elektriske apparater og elektrisk anlegg

  • Alle termostatstyrte husholdningsapparater (bl.a. kaffetrakter, vannkoker, strykejern) fjernes fra strømnettet. Tidsur på enkelte lamper mens man er på ferie kan sikre at det er lys i leiligheten i den mørke tiden av døgnet. Boligen ser bebodd ut og innbruddstyver eller ildspåsettere vil kunne bli skremt unna.
  • Tv-en skal være avslått med av/på-knappen på apparatet, ikke bare fjernkontrollen før boligen forlates 
  • Se etter at sikringer, koblingsbokser, støpsler eller brytere ikke er unormalt varme. Dersom det er skrusikringer, må disse skrus til med jevne mellomrom.

Viderekoble telefonen når ingen er hjemme

Husk å låse
Alle dører og vinduer må være forsvarlig lukket. Dette forhindrer at noen tar seg inn i leiligheten og at radiatorer fryser i stykker dersom varmen er skrudd ned mens man er på ferie.

For å oppnå bedre sikkerhet kan du minne naboene dine om de også bør gjennomføre sikkerhetstiltakene på listen.

Varsler kan redde liv

Etter dødsulykken der to mennesker mistet livet på grunn av kullos i bussen på festival, har NBBLs sikkerhetsleverandør solgt svært mange kullosvarslere.

Kullos er en gass som oppstår ved ufullstendig forbrenning. Fra glør i ovnen som står på nattelunk. Når det ulmer i parafinlamper som ble skrudd ned men ikke blåst ut. Rundt aggregater uten tilgang på nok luft. Det vil si nok oksygen. Da blir sluttproduktet av forbrenningen ikke ufarlige karbondioksid (CO2), men dødelige karbonmonoksid (CO).

Du kan forebygge
Kullosforgiftning kan unngås ved å sørge for nok luft der noe forbrennes. For sikkerhets skyld, kan du også montere kullosvarsler. Den ser ut som en røykvarsler og fungerer omtrent på samme måte. En CO-detektor måler kullosinnholdet i rommet du befinner deg i.

- Vi har solgt flere CO-detektorer i helgen og i dag enn vi har gjort i hele år, forteller sikkerhetskonsulent i "Trygg og Sikker", René Depuis til TV2. Trygg og Sikker er leverandør til NBBLs Sikkerhetsbutikk.

Er du godt nok sikret? Dersom du ønsker mer informasjon om sikkerhetsprodukter eller ønsker å bestille, ring 21 53 12 34.